Hei, Mister Nikon.

Mister Nikon, er kallenavnet på kameraet mitt.
Jeg kom videre i UKM. Utrolig, men sant. Og jeg er endelig ferdig med å flytte osv. Hurra. Og i løpet av tre dager har jeg fått en ny pakke i posten. Mer kamerautstyr, hurra.
Og bilder har blitt tatt i dag ^^

Det ser forresten sånn ut i Fredrikstad;

Tanker om hverdagslige ting.

Bildene mine er hengt opp på St. Croix, og jeg er ekstremt nervøs nå. Nesten på grensen til å sitte her å skjelve mens jeg nesten hakker tenner. Jeg gruer meg.
Tenk om de ikke liker bildene mine? Tenk om de syns at bildene var teknisk sett dårlige?
Det verste som kan skje er at jeg ikke kommer videre. Men da har jeg idet minste prøvd. Og jeg vet ikke hvorfor jeg gruer meg så ekstremt mye heller. Jeg tror kanskje at det har noe med at jeg syns bilder er en ganske personlig ting, og jeg er ikke helt forberedt på den evt responsen jeg kommer til å få. Siden det er jeg som har tattt bildene, og står bak det.
Men kanskje på tide å tenke positivt? Bildene henger der punktum . det er ikke så mye å gjøre med det nå.  vi får bare håpe på det beste. jeg meldte meg egentlig ikke på for å absolutt komme videre, men fordi jeg tenkte at det kanskje kunne være en fin erfaring. Ja, kanskje det blir det. Kommer jeg ikke videre er det jo ikke verdens undergang heller.

Run to the hills

Nå har jeg brukt to timer på å gjøre tre oppgaver, og jeg syns egentlig at det er på tide å gå å legge seg. God natt, verden.

Tilfeldige tanker om vær og vind.

Det er så fryktelig kaldt. Jeg sitter inne i klasserommet og nærmest hakker tenner. Fint, flott, hurra. Takk til deg kjære kong vinter. Jeg tror det holder nå. Vi ses igjen neste år. 

Insert random song title here

Jeg skal flytte!!!
Hhahahaha, kødda.
Vi skal bare bytte rom i huset. Så jeg får kjelleren helt for meg selv. Og vi skal begynne å ordne i dag. Men med den mengden bøker, klær. musikk og andre ting som skal ned. Så kommer det nok til å ta en god stund. Hahahhaa. 
Men jeg tror det blir meget bra. Har til og med planer om å donere en hel vegg til bilder, avis utklipp og andre fine ting. Og vet dere hva det beste er? Jeg flytter ut av mitt blå/lilla bittelille rom, til fordel for et hvit-aktig gigantisk rom. Med tilhørende bad. Ujeee. 
Hva kan man si? Dette liker jeg meget godt. 

(Insert picture here)

First day of My Life.

Jeg husker fortsatt hvordan det var å være liten og uvitende. Hvordan det var å tro at ingen mennesker noensinne ville skade meg. På hvilken som helst måte.
Jeg husker fortsatt hvordan det var å være lykkelig og uvitende. Uvitende om konsekvenser av de valgene man tar. Alle mulige valg egentlig. Alt fra hvilke venner man får, til hvordan man kler seg og oppfører seg. Hadde jeg tatt andre valg, hvis jeg hadde visst at ting kom til å ende opp sånn? Hadde jeg virkelig gjort det? Eller hadde jeg på en eller annen måte, kanskje ubevisst, gjort som jeg har gjort?

Man blir formet av omgivelsene. Hadde jeg vært på samme måte om jeg fortsatt hadde bodd i Hobøl? Hadde jeg drevet med Rød Ungdom, vært engasjert, hatt kort hår og gått på medier og kommunikasjon, om jeg hadde fortsatt å bodd der inne? Fredrikstad er omtrent som en storby i forhold til Hobøl kommune med knapt fem tusen innbyggere. En bygd der alle kjenner alle, og rykter spres som ild i tørt gress. Hadde jeg klart det? Hadde jeg hatt guts til å forandre meg på samme måten i den lille bygda? Jeg har hørt hva dem sier om meg. “Madelen har blitt satanist.”  ”Madelen har blitt lesbisk.”  ” Madelen kutter seg.” “Madelen er emo” . Jeg har ingen såkalte “venner” igjen der inne. Men kanskje det er like så greit? Når alle ser på meg som et fremmed element, kun fordi jeg faktisk har vokst og ikke sitter fast i fjortisalderen?
Når jeg har bedre ting å gjøre enn å drikke meg drita hver helg og ikke huske hva jeg har gjort, og ikke minst, hvem jeg har gjort. Kanskje ved å oppføre meg på den måten jeg gjør, så viser jeg at jeg hever meg over det de gjør? Det jeg faktisk ikke har noe ønske om å gjøre, eller bli en del av. En evigvarende rus av alkohol. Jeg trenger det ikke, og har ikke noe behov for det.

Jeg husker fortsatt den sommeren, og de dagene som gikk så utrolig fort. Hvordan det var å leve på luft og kjærlighet. Hvor naive vi var, men akkurat da gjorde det ingen verdens ting, så lenge vi hadde hverandre. Fordi det var dét eneste som betød noe. Der og da. Leve i nuet.
Noen ganger tar jeg meg selv i å lure på hva som gikk feil på veien. Alle de valgene vi kunne tatt anderledes. “Mennesker forandrer seg ikke”, sa du fast bestemt. Jeg prøver fortsatt å forandre meg. Noen ganger er det bra nok, andre ganger ikke. Noen ganger er jeg lei av å prøve, andre ganger er jeg virkelig innstilt på det. Det hender også at jeg har tider hvor jeg rett og slett ikke vet. Men kanskje jeg faktisk gjør det alikevel, innerst inne i meg? Innerst inne i mitt indre. Hvis jeg virkelig vil forandre meg så klarer jeg det.

Jeg husker fortsatt hvordan det var å ligge oppe lenge og ikke få sove pga sommerfuglene i magen. De intense sommerfuglene som ikke ville forsvinne. Åh, den følelsen er så god. En av de beste følelsene i spekteret, om jeg må få lov til å si det. De er der fortsatt, da og nå. Men det virker som evigheter siden de var så intense. Jeg savner det. Men kanskje det er dét det handler om? Å vokse opp. Begynne å være realistisk. Kanskje innse at ting ikke alltid er like
sukkersøtt og en dans på roser?

Kanskje det er nettopp derfor jeg har det så mye bedre nå? Nå som jeg endelig har skjønt hva alt sammen handler om? At man trenger ikke å være lobotomert for å være lykkelig. Når det finnes så mange måter å bli lykkelig på. Jeg liker ikke den overfladiske måten, fordi jeg syns at den blir så egoistisk og selvsentrert. Men handler det ikke først og fremst om å gjøre seg selv lykkelig, før man gjør andre lykkelige? Funker det virkelig å være ulykkelig, og prøve å få andre rundt seg til å bli lykkelige, når man ikke overhodet er det selv?

Det er de små tingene i livet som kan gjøre en stor forskjell.

Og forresten; Bright Eyes er fantastisk!

I am awesome.

I dag har jeg lyst til å gi meg selv en high-five fordi jeg føler meg så awesome. Og, ja jeg syns at jeg burde få lov til det. 
Dette er fordi jeg føler meg så bra, og i så godt humør i dag. 

Noen andre som føler seg litt ekstra awesome i dag?

Change

Dette er en av de dagene man bare venter på skal bli ferdig. Skoleoppgaven min er godt i gang. Jeg har funnet ut en del ting til den og sånt. Så jeg bekymrer meg ikke over noe i dag. Det har jeg vel egentlig ikke grunn til heller. 
Og jeg tror egentlig at denne dagen blir veldig bra. Håper jeg.

Tøff i pysjamas

Dette gjør meg glad nå;

Alle bilder er tatt fra google.

Jeg tror jeg begynner å bli veldig enkel å glede. Kanskje det er en bra ting?

….

Jeg føler meg bedøvet. Nesten som om jeg er i et slags koma. Og jeg er trøtt. Natur og miljø prøve, engelsk og medieteori neste. Klarer jeg å komme meg igjennom denne dagen? Jeg får brått ikke puste igjen.
Det har ikke sunket inn i meg enda. Hvor jævelig dette faktisk er.

Det virker som om alt var forgjeves..